Høyre ønsker et kontantfritt samfunn innen 2030. Deres digitaliseringsutvalg har foreslått å fjerne butikkers plikt til å ta
imot kontanter innen 2020 for å få til en raskere overgang til det kontantløse samfunn. De hevder det er for å bekjempe kriminalitet og svart økonomi.
Bankenes næringsorganisasjon Finans Norge, Politiets Fellesforbund og skattemyndigheter er blant de som støtter dette. De mener kontanter kan fjernes uten at det gir problemer i samfunnet. De hevder at det vil redusere problemer med svart økonomi og kriminalitet. Dette til tross for at digitale transaksjoner som er sporbare hvitvasket DNB og Nordea penger for en rekke kunder til skatteparadiser via sine filialer i Luxembourg. Panama Papers avslørte at de hjalp kunder til å opprette postboksselskaper i skatteparadiser.
Flere internasjonale finansinstitusjoner klaget til Finanstilsynet på Nibor renten i 2013. De hevdet at norske banker drev med rentejuks for å tjene ekstra penger på kundenes bekostning. DNB har siden mars 2017 vært under sanksjonskontroll grunnet en rekke tvilsomme valutatransaksjoner i dollar. DNB skriver følgende på sin hjemmeside om transaksjoner i USD:
«Viktig informasjon om betalinger i USD
DNB og andre banker opplever stadig strengere sanksjonskontroller av internasjonale betalinger. På grunn av dette er det nå vanligere å sende betalinger via internasjonale banker. Dette gjelder spesielt USD og kan føre til omkostninger blir trukket fra beløpet i mellomliggende banker.
Kontakt gjerne kundeservice eller din rådgiver for mer informasjon om hvordan dette vil kunne påvirke dine internasjonale betalinger»
I perioder har vi opplevd nettbankkaos hos DNB, Storebrand og andre banker. Vipps tjenesten hos DNB lå nede i flere døgn i juni 2016. Betalingsterminaler og minibanker har tidvis også vært nede grunnet nettbankkaos. Et digitalt samfunn er dessuten sårbart for datafeil, strømbrudd og hacking.
Et kontantløst samfunn medfører at bankkundene blir sårbare ved en finanskrise da de ikke har mulighet til å ta ut kontanter fra bankkonto. Ved å overføre all risiko på bankkunden så vil det bety i praksis at kunden har lite eller ingen innflytelse på de valg som bankledelsen velger å foreta seg. Du som bankkunde er derfor prisgitt at banksystemene fungerer og er økonomisk sterke.
Ved en krise, katastrofe eller krig kan det bli svikt i pengeflyt og storskala IKT-angrep. Da har du ikke byttemiddel fordi infrastruktur er det første som vil bli slått ut, noe norske myndigheter og politikere er fullstendig klar over. Vi har i tidligere artikkel skrevet at Oslo kommune og Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) i høst skal lansere en kampanje. Den går ut på hvordan du må klare deg ved kriser som påvirker kritisk infrastruktur som stengte veier, vann, strøm og tilgang til mat og medisiner.
Vi er derfor imot et kontantløst samfunn og vil gjennomføre en rekke tiltak for å styrke forsvaret og vår beredskap.