Når bil blir symbolet på klasseskiller

Sosialistene og de grønne marxister kjører SUV og roper opp om det klasseløse samfunn, men forlanger at folket skal få en vanskeligere hverdag. Det fører oss tilbake i en tid hvor bil var luksusleketøy for rikfolk. Da bilene fikk inntog på norske veier på begynnelsen av 1960 tallet, var mange skeptiske og mente bilene var til fare for mennesker og dyr. Bilen burde forbys og jernbane burde være det opplagte valg. Det var trange vekstvilkår for bilen i Norge fordi det var innført bilrasjonering etter 2.verdenskrig frem til 1960. Da rasjoneringen opphørte eksploderte antall registrerte biler i løpet av fire år.

Transportrevolusjonen og bilens inntog for folk flest resulterte i mobilitet, frigjøring og økt velstand. Hadde du bil kunne du reise hvor du ville, kun begrenset av veinett og veistandard. Utbygging av veinettet ble derfor viktig. Inspirert av motorveiutbygging i Tyskland under krigen, ble samferdsel satt på dagsorden her til lands. Samferdseldepartementet ble grunnlagt i 1946 og fikk det overordnede ansvaret for samferdsel og kommunikasjon.

I dag har vi politiske krefter og gryende politisk enighet om at bilen er til fare for mennesker og dyr, slik at veier omgjøres til sykkel-og gangsti. Jernbane, kollektivtrafikk og sykling skal være førstevalg. Bilistene skal tvinges til å endre sine valg, og derfor skal bilen bort fra Oslos gater, flere bomstasjoner settes opp, avgiftene og bensinprisene økes, slik at bil blir mer og mer et luksusverktøy for de som har god økonomi. By og land vil derfor ikke lenger gå hand i hand.

Kostnadene for å ha bil øker dramatisk, og det vil bare fortsette. Fra juli i år gikk avgiftene opp. I januar 2019 vil prisene på bil øke fra 20.000-80.000. Årsaken skyldes at alle nye biler må være testet med en ny og strengere utslippstest i EU.

Vi har i tidligere artikkel skrevet at politikere tjener penger på bomstasjoner, og en artikkel om den store klimabløffen. Klimapolitikk er utviklet for å kontrollere folks rettigheter innenfor vann, befolkning, helse, utdanning, suverenitet, eierskap av land og hvordan vi velger å leve våre liv.

Klimaendringer er sykliske, ikke menneskeskapte. Derfor vil vi trekke oss fra Parisavtalen, og få tilbake nasjonal industri. En reduserer klimautslipp ved å ha kort vei mellom produksjon og forbruker. Begrepet klima må byttes ut med forurensing, og fokuset må være å handle lokalt, ikke tenke globalt.

Nye Borgerlige er imot at bilister skal finansiere kollektivtrafikk og sykkel-og gangstier. Vi er imot prosjekt Bilfritt byliv, og begrense folks mobilitet og frihet. Denne politikken har skapt negative konsekvenser for næringsliv og folk flest.

Vi vil benytte bistandsmidler til å bygge ut infrastrukturen og sørge for en god næringspolitikk slik at flere kommer ut i jobb, og sier ja til bilen! Norge trenger en sterk eksportindustri og en næringspolitikk som skaper forutsigbarhet lokalt  og nasjonalt. Da er det behov for biler, infrastruktur og god samferdselpolitikk.