Norske politikere er ikke interessert i bevaring av norske kulturskatter. Arkeologer ved Universitetet i Oslo har sendt bekymringsmelding. De frykter for at vikingskipet Gokstad og andre gjenstander fra vikingtid vil forvitre. Dette har resultert i en reportasje i BBC. Journalist Matt Pickles forklarer hvorfor:
Vikingene og vikingtiden er en del av vår felles europeiske historie og kultur, og derfor også britisk historie. Enhver trussel mot noen av verdens best bevarte eksempler av vikingskip er en stor sak for oss.
Forsvarsdepartementet har fremmet forslag om å selge den gamle krigsskolen i Tollbugata 10 fordi bygget krever full rehabilitering. De hevder den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har endret seg, slik at forsvaret må spare. En rehabilitering vil koste 350 millioner kroner.
Oslo Byes Vel mener det må etableres en stiftelse som kan bevare den kulturhistoriske bygningen. En slik stiftelse kan reise midler fra offentlige og private for å rehabilitere bygget, og et fond for fremtidig vedlikehold. Oslo Byes Vel spilte en sentral rolle i redningen av Militærhospitalet fra 1807, og har bevist at de fint kan ivareta den gamle krigsskolen.
Vi mener det ikke kan forsvares at en rik nasjon ikke ivaretar europeisk historie og kultur, og lar verdens best bevarte vikingskip forvitre. Vi er imot at staten kvitter seg med nasjonalhistorisk bygning med røtter tilbake til 1600 tallet, og en av verdens eldste krigsskolebygg. Hva slags signaler sender en egentlig ut når en selger arvesølvet og ikke ivaretar europeisk kultur? Nedbygging av tradisjoner, historie og levende kultur skaper rotløshet. Hvis en viser i ord og handling at fortiden ikke betyr noe, er det heller ingen fremtid å slåss for.
En kan ikke sette likhetstegn mellom forsvarsevne og forsvarmateriell. Om den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden endrer seg dramatisk, er det enda viktigere å vite hvilke verdier vi står for ved bevaring av historiske kulturminner. Våre politikere er mest opptatt av at vi ikke skal benytte penger her til lands. Alle andre land har førsteprioritet, noe som bekreftes i bistandspolitikken.
Vi finner det påfallende at norske myndigheter generelt gjennom flere tiår har vært mer opptatt av andre lands kulturer og tradisjoner, enn å bevare egen kultur og tradisjon. Ett godt eksempel er at staten nektet å betale for arkeologiske utgravinger hos ekteparet Rimestad og Orre. Da de oppdaget åtte vikinggraver på gården da de skulle bygge nytt fjøs, nektet staten å dekke utgiftene for den historiske utgravingen. De måtte selv dekke utgiftene på 700.000.
Det er påfallende at fattige Egypt investerer milliarder i arkeologiske utgravinger, mens rike Norge er mer opptatt av overføre penger til Regnskogsfondet enn å bevare egen kultur og historie. Det norske Storting vil at det norske folk skal leve i nuet, uten kunnskap om fortid og en svært usikker fremtid.
Vi er av en helt annen oppfatning enn det norske Storting. Vi mener filosofen Simone Weil oppsummerte dette bra:
Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.
Vi vil reversere denne politikken, og ønsker fokus på norsk historie og arkeologi. Det skal være en del av den norske kulturelle historie, som skal formidles i skolen til generasjon etter generasjon. Kulturminner skal bevares, og staten skal dekke regningen.