Regnestykket til Erna går ikke opp

Color Line ønsker å bytte ut 700 norske sjøfolk med utlendinger. De har truet med å flytte virksomheten til Danmark, slik at 2300 norske arbeidsplasser vil forsvinne. Årsaken er at norske lønninger er for høye. Våre folkevalgte ser ikke verdien av at norske sjøfolk jobber på norske ferger. Regjeringen har sagt ja til at rederiet kan flytte skipene til norsk internasjonalt skipsregister fordi de har lagt tallgrunnlaget fra Color Line i 2014 til grunn for sine vurderinger.

Color Line hevder at  de hadde en konkurranseulempe på 154 millioner sammenlignet med å ha dansk flagg på sine skip. Tallmaterialet er feil ifølge Sjømannsforbundet som viser til at rederiet fikk utbetalt 291 millioner i statsstøtte i 2017. I tillegg har den norske kronen vært svakere og oljeprisene lavere siden dengang, slik at ulempen kun er på 6,6 millioner i året. Årsaken skyldes ene og alene profitt. En utflagging vil skape dominoeffekt i Norden hvor lønningene er høyere sammenlignet med andre land.

Regjeringens maritime politikk er en katastrofe. Sjøfartsnasjonen Norge har svært få norske sjøfolk som frakter varer mellom kontinentene. Kun passasjerfergene har relativt mange norske sjøfolk.  Mange rederier har flyttet driften ut av landet, og under halvparten av skipene har norske flagg. Flere av de norske rederiene har ikke norske sjøfolk. Norges største rederi Wallenius Wilhelmsen har kun åtte norske sjøfolk.

Norge kan ikke lenger kalle seg en sjøfartsnasjon når de ikke har norske sjøfolk igjen. Forsvinner jobbene i Color Line blir det enda færre sjøfolk igjen. I toppåret 1960 hadde Norsk Sjømannsforbund nærmere 50.000 medlemmer. I dag jobber 3500 nordmenn på lasteskip, til tross for at vår utenriksflåte er verdens femte største. Norske rederier disponerer ca 600 skip. Havnearbeidere er belgiske og mannskapet er i hovedsak indiske og filippinske. Ved årtusenskiftet jobbet 50.000 filippinere på norske skip. Deres lønninger er lavere enn  norske og blitt redusert.

Rederiene betaler ikke skatt av overskuddet, og gjennom refusjonsordningen for sjøfolk får rederiene statstøtte for norske sjøfolk. I 2017 fikk rederiene utbetalt 1,9 milliarder i statsstøtte. Tidligere hadde norske sjøfolk en spesiell kompetanse ingen andre hadde, fordi  norske ungdommer dro til sjøs. Nå mangler næringen praktisk kunnskap og rekruttering. Til tross for at rederiene mottar penger til å lønne norske ansatte, prioriterer flere rederier utlendinger. Norske rederier har bedre arbeidsforhold enn mange andre utenlandske rederier, men lønningene blir lavere og arbeidstiden lenger. Presset marked og tøffere tider er forklaringen, men behovet for å frakte gods vil ikke forsvinne.

Siden 2004 er over 80.000 arbeidsplasser forsvunnet fra Norge til Asia. Daværende nærings-og handelminister Børge Brende uttalte at dette var god næringspolitikk, og så ikke at det var et problem at norske arbeidsplasser forsvant. Samtidig går statsminister Erna ut og forlanger at nordmenn må jobbe 43 timers uke fordi for få jobber, ellers blir det velferdskutt. Milliarder i skatteinntekter har forsvunnet grunnet tap av 80.000 arbeidsplasser, samtidig som globalistene har ført den åpne dørs politikk som også har resultert i dårligere lønns-og arbeidsvilkår innenlands. Derfor går ikke regnestykket til Erna Solberg opp når de på den ene siden applauderer at norske arbeidsplasser forsvinner til Asia, og krever lengre arbeidsuke for å opprettholde deres styrte folkeforflytninger fra Asia og Afrika. SV og Aps forslag om 6 timers arbeidsdag er heller ikke løsningen. Snarere tvert imot.

Vår løsning er full innvandring-og asyl stopp, og å få jobbene i Asia tilbake til Norge. Vi vil benytte bistandsmidlene til å bygge ut infrastruktur og sørge for en god næringspolitikk slik at flere kommer ut i jobb. Norge trenger en sterk eksportindustri og en næringspolitikk som skaper forutsigbarhet lokalt og nasjonalt, og sørge for at Norge også fortsatt skal være en sjøfartsnasjon. Vårt motto er Alt for Norge, mer menneske og mindre stat!