Velferdskonsernet Aleris har fått et massesøksmål fra 17 tidligere konsulenter. De går til sak grunnet massive brudd på arbeidsmiljøloven og krever erstatning. Konsulentene har jobbet som selvstendige næringsdrivende og krever fast ansettelse da de mener de reelt har vært å anse som fast ansatte. De krever også overtidsbetaling, feriepenger og pensjon.
Konsulentene beskriver en fryktkultur, systematisk innleie og arbeidstid hvor de jobber flere døgn i strekk uten hvile. En konsulent jobbet ni dagers økt uten hvile. De som er kritiske opplever å bli stemplet som vanskelige.
Aleris saken er et eksempel på en urovekkende utvikling i arbeidslivet. I mange land er det vanlig med løse arbeidsformer som ekstrahjelp, ordinære midlertidige ansatte, selvstendige næringsdrivende, frilansere og bemanningsbransjer. Norge er ikke skjermet for denne utviklingen, og det vil bare bre om seg da denne måten å organisere arbeidslivet på er blitt vanlig i flere bransjer. Bygg og anleggs bransjen er ett eksempel på bruk av underleverandører og svart arbeid.
Nøkkelen ligger ikke hos de private, men hos kommunen som er innkjøper for offentlige anskaffelser. LO har ikke vært pådriver for å hindre dette. Snarere tvert imot har de vært for arbeidsinnvandring og globalisering med det resultat at det har blitt dårligere arbeids-og lønnsvilkår.
«Hvis velferd er viktigst» har vært Aps parole i mange år. De er i likhet med Rødt og SV imot «velferdsprofittører», men glemmer å nevne at det var Ap sammen med SV som åpnet for private helsetjenester. Jonas Gahrs Støre som selv benytter private helsetjenester, ønsket som helseminister under Stoltenberg regjeringen i 2013 å bruke mer penger på private tjenester. Da uttalte han følgende til Drammens Tidende:
«Jeg har ingen ideologisk sperre for å kjøpe private tjenester»
Atter en gang kommer Ap med dobbelkommunikasjon. Privatisering, konkurranseutsetting, selskapifisering, plan-og målstyring har faktisk gjennom de siste 40 år vært utstrakt politikk hos Ap. De har gått i takt med de borgerlige.
Den største privatiseringsbølgen innen omsorgssektoren startet med Barnehageforliket i 2003, som var en av de rødgrønnes flaggsaker. De tilrettela for en omfattende kommersialisering av den private barnehagesektoren og for den internasjonale monopolenes inntogsmarsj i omsorgssektoren.
Under de rødgrønne var det massiv privatisering. Frislippet av apotekene skjedde under Stoltenbergs første regjering. De solgte ut Kredittkassen, Norsas, Norsk Medisinaldepot, Statens skogplantesenter, Bane Tele, Itas amb, Secora og solgte ned Telenor, Statoil, Kommunalbanken, Arcus gruppen, VESO, DNB, Olivin, Cermaq, Hydro og StatoilHydro.
Ifølge VGs oversikt viser salget av statlige selskaper var større under de rødgrønne enn under de blåblå. 17 selskaper solgte de rødgrønne mot 13 hos de borgerlige. Det er derfor ingen forskjell mellom de rødgrønne eller de blåblås politikk.
Vi ønsker både privat og offentlig helsevesen, men de private må følge spillereglene i arbeidslivet og gi trygghet og forutsigbarhet for ansatte og pasienter. Det skal være norske statsborgere som skal ansettes i det norske helsevesen, ikke arbeidsinnvandrere. Vi vil ha mer menneske og mindre stat.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/vRoxB/salg-av-statlige-selskaper-de-roedgroenne-17-de-borgerlige-13