Studier viser at det er økende politikerforakt og demokratisk tretthet i den europeiske befolkningen. En undersøkelse utført av PEW i 38 nasjoner viste at mer enn halvparten av de spurte mente representativ styringsmodell var en god løsning, og fortsatt et stort flertall for demokratisk styreform. Samme studiet avdekket at det også var avvik, hvor en mindre gruppe ønsket seg en «sterk» leder eller militær styresett av landet. Andelen med det tankesettet er dessverre økende.
Politisk kaos med skiftende mindretallsregjeringer bidrar ikke til å styrke et i utgangspunktet skjørt demokrati med økende sosial uro, fattigdom og ungdomsledighet. Mange mener derfor at demokratiet har utspilt sin rolle, og lengter etter en sterk lederskikkelse. Drømmen om å vende tilbake til en ideell tid hvor folk er samlet med felles verdigrunnlag er positivt, men kan også gi utslag i mer ekstreme politiske partier. Det var nøyaktig den samme politikerforakten og demokratiforakten som var årsaken til fremveksten av nazismen og fascismen.
Nye Borgerlige er av enkelte kalt «ytre høyre» og til og med nazistisk. Vi er nasjonalkonservative som tror på mer menneske og mindre stat. Nasjonalismen bygger på samhold, ivaretakelse av verdier, nasjonale symboler nedarvet gjennom generasjoner og beskyttelse av vår nasjonale grense. Nazisme er globalisme basert på sterk kontroll av folket via et voldsregime hvor alle nasjoner skal være samlet under eget selvkomponert flagg.
Kan liberalere og sosialdemokrater i Europa absorbere deler av befolkningens bekymringer og gjøre noe med det? Åpenbart ikke da etablerte partier i Europa opplever velgerflukt og krise. Demokratiet som styreform er også truet da flere småpartier mener direktedemokrati er løsningen.
Er direktedemokrati løsningen? Svaret er nei. Studier og forskning på området viser at det ikke er korrelasjon mellom «direktedemokrati» og høy valgdeltakelse. Valgoppslutningen var på 77,6% ved Stortingsvalget i 2017, mens valgoppslutningen i Sveits hvor det er direktedemokrati var i 2015 på 39%.
Sveits er forbilde for disse småpartiene, men nevner ikke at det er føderal stat inndelt i kantoner. Hver kanton har sin grunnlovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Den kantonale regjering består av enten fem eller syv medlemmer. Sveits har hyppige valg, og valgdeltagelsen den laveste i Europa og en fare for demokratiet.
Norge må ved bruk av sveitsisk modell dele opp landet i regioner siden lokale forhold vil være avgjørende og forskjellige fra region til region. Staten oppløses og vil bli inndelt i delstater med egen grunnlov, lokale ting, og lovverk. Det minner om tiden før samlingen av Norge.
Enkelte krefter kjemper for «internett direkte-demokrati». Først og fremst må endringer i styreform hvor en vil avvikle den lovgivende forsamling ha 2/3 flertall i Stortinget. Sekundært vil det bety oppløsning av det partipolitiske liv. Det vil få konsekvenser for den utøvende makt. Oppløsning av regjeringen vil bety opprettelse av et embedsråd/administrasjonsråd som ikke er folkevalgt. Det gir enorm fare for maktmisbruk og korrupsjon.Sist gang Norge hadde administrasjonsråd var under andre verdenskrig.
Nye Borgerlige vil opprettholde vårt politiske system, og arbeide for å bedre berøringspunktet mellom folket og de folkevalgte enn å fjerne grunnlovfestet tradisjon og sedvane. Vi vil ha bindende folkeavstemninger om EØS, EU, Schengen, og lytte på våre velgere.