Nye EU direktiv for arbeid og trygd kommer

På økonomifestivalen Kåkånomics holdt finansminister Siv Jensen (Frp) et foredrag som handlet om hva vi får råd til i framtiden.

Vi har lagt bak oss en gylden periode, der vi har klart å bli verdens rikeste land. Vi har vært heldige, sa hun. Vi har i dag små statsfinanser og en lav arbeidsledighet. Enn så lenge. Men økonomien i landet framover blir ikke det den har vært. Det vil ikke lenger være vekst i Oljefondet lenger fram i tid, vi vil tjene mindre på oljeproduksjonen og antall eldre øker mye raskere enn de yngre som skal ta seg av dem, ifølge Jensen. Politikk handler om prioriteringer. Vi kan ikke bruke penger på alt vi ønsker oss. Men vi bruker mer og mer, på mye. Men har vi lagt oss til for dyre vaner?

Dette utspillet kommer som bestilt fra EU-kommisjonen. Vi bruker minst 50 milliarder på innvandring og nærmere 40 milliarder på bistand i året, men dette snakkes det ikke om. Det våre folkevalgte retter seg inn på er å samkjøre oss med det EU-kommisjonen bestemmer.

EU har nylig vedtatt en forordning om opprettelse av EUs arbeidsmyndighet ELA (European Labour Authority). Myndigheten skal bistå deltakerlandene og EU-kommisjonen med å anvende og håndheve EU-retten vedrørende arbeidskraftmobilitet og koordinering av trygdeordninger.

ELA-forordningen er EØS-relevant. Dermed må Stortinget ta stilling til om forordningen skal bli en del av norsk lov. Vi bør reservere oss mot forordningen. ELA vil legge til rette for enda mer flytting av arbeidskraft over landegrensene i EU/EØS-området. Erfaringen tilsier at det skaper sosial dumping og press mot trygdeordninger i land som Norge.

Det erklærte mål for myndigheten er å bidra til å sikre rettferdig arbeidskraftmobilitet. Men det er EU-retten som vil gi de viktigste føringene for hva som er rettferdig. Det heter at forordningen ikke skal påvirke arbeidslivsordninger som streikerett, forhandlingsrett og kollektive avtaler i overensstemmelse med nasjonal rett og praksis. Men hva skjer i de tilfeller der nasjonale arbeidslivs- og trygderegler kommer i konflikt med EU-retten? Da kan EU vise til paragraf 2 i EØS-loven, der det heter:

Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.

 EU-lov går foran nasjonal lov.

Myndigheten skal operere innenfor rammene av EUs utsendingsdirektiv, trygdeforordning, forordningen om arbeidsmobilitet, Eures-forordningen om arbeidsformidling og to forordninger og et direktiv om veitransport. Men den skal også forholde seg til alle direktiver, forordninger og beslutninger som er basert på disse lovene, samt enhver rettslig bindende EU-lov som gir nye oppgaver til Myndigheten. Dette gir ELA-forordningen en sterkt dynamisk karakter.

ELA skal bidra til å lette enkeltpersoners og bedrifters adgang til informasjon om deres rettigheter og plikter på EUs felles arbeidsmarked. Myndigheten overtar bl.a. ansvaret for EUs arbeidsformidling Eures.

Myndigheten skal fremme samarbeidet mellom medlemsstatene om håndhevelse av EU-retten om arbeidskraftmobilitet bl.a. ved å ta initiativ til eller lette samordnede og felles inspeksjoner. ELA skal også megle mellom medlemsstater i konflikter om tolkningen av EU-retten. Både inspeksjoner og megling skal i utgangspunktet være frivillige. Meglingsvedtak skal være ikke-bindende, men myndigheten skal legge press på medlemsstater som ikke ønsker å delta i inspeksjoner eller megling. Det gjøres ved å kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor de ikke vil delta eller gjennomføre vedtak. Denne begrunnelsen skal rapporteres videre til EU-kommisjonen.

Myndighetene har rett til å hente ut informasjon om arbeidsliv og trygder i medlemsstatene via nasjonale forbindelsesoffiserer. Disse utnevnes av medlemsstatene, men ansettes i ELA. Myndigheten skal også foreta egne analyser av utviklingen på det felles arbeidsmarked. På bakgrunn av rapportene, informasjonen og analysene lager Myndigheten en detaljert årsrapport som oversendes til EU-kommisjonen. Deretter vurderer Kommisjonen om det er grunnlag for å revidere ELA-forordningen ved å fremme nye lovforslag.