Nei til retur av IS krigere og deres barn

Statsminister Erna Solberg mener IS krigere og deres barn har rett til å komme tilbake til Norge. Her skal de straffeforfølges. Flere danske politiske partier ønsker ikke å ta imot IS krigere. De mener de skal straffeforfølges lokalt. Danmark har i likhet med Nederland og Storbritannia innført regler om tap av statsborgerskap.

Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 åpner for tilbakekall av statsborgerskap ved frivillig tjeneste i utenlandsk militær styrke, og ved handlinger og adferd som er sterkt til skade for statens vitale interesser.

Tap av statsborgerskap begrenser fremmedkrigeres adgang til Norge, og begrenser deres mulighet til å utføre terror i Norge. Mullah Krekar er et godt eksempel på en som har begått terror og krigsforbrytelser i sitt eget hjemland. Han var aktiv i terrororganisasjonen Ansar- al Islam og står oppført på FNs liste over personer tilknyttet al-Qaida. Krekar pendlet mellom Norge og Irak, ble arrestert i Nederland.

Krekar er mistenkt for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge, og har oppfordret til hevnaksjoner mot norske mål. Han er bl.a dømt for å ha drapstruet Erna Solberg da hun var kommunalminister. Da instruerte hun UDI og UNE å fatte utvisningsvedtak fordi han var til fare for rikets sikkerhet. Høyesterett fastslo i november 2007 at det var tilstrekkelig bevis for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare for rikets sikkerhet.

Tap av statsborgerskap knyttes til terrorbestemmelsen i straffeloven § 131, samt reglene om forbrytelser mot statsstyret i kapittel 17 og reglene om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i kapittel 16 som kan lede til fengsel i 21 år eller mer.

Etter at NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap hadde vært på høring, utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet  høringsnotat. De var av den oppfatning at tap av statsborgerskap kunne vedtas administrativt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

I statsborgerloven § 26 a fremgår det at den som har dobbelt statsborgerskap kan fratas  statsborgerskapet ved straffbare forhold med en strafferamme på seks år. Det gjelder også når en har utvist framferd som er til sterk skade for Norges vitale interesser. Har en deltatt i krigsforbrytelser er strafferammen 21 år.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slo fast i en enstemmig dom i 2017 at et land har rett til å inndra statsborgerskapet fra jihadister. Saken gjaldt en mann som er født i Sudan som kom til Storbritannia som barn, og ble britisk statsborger i 2000. I 2009 ble han siktet for ordens-forstyrrelser. Han fikk kausjon og flyktet til Somalia hvor han ble tilknyttet terrorgruppen Al-Shabaab. Det ble da besluttet å inndra statsborgerskapet. Han anket til EMD og tapte.

I november 2017 ble en IS dømt terrorist født i Danmark med tyrkisk opphav, fradømt sitt danske statsborgerskap. Dansk høyesterett stadfestet dommen. Tilknytning til eget hjemland er relevant moment. Han reiste på ferie til Tyrkia og var forlovet med en tyrkisk kvinne. Å reise på ferie og hente seg brud fra eget hjemland vitner om at en er mer tilknytning til opphavsland, og er årsaken til at en reiser frivillig for å kjempe frem en islamsk stat.

Vi tror at terror og deltakelse i krig mot norske tropper er et uttrykk for at det er andre nasjoner enn Norge deres hjerte ligger nærmest. De er en trussel mot vår nasjonale sikkerhet, og viser at deres tilknytning er i deres opprinnelsesland og i egen kulturkrets. Derfor vil vi frata statsborgerskap til fremmedkrigere, terrorister og kriminelle og utvise de til deres opprinnelsesland, med støtte i norsk og internasjonalt lovverk. De skal straffes lokalt.