Fra 2004 til 2015 har det blitt nedbygd 97 600 mål matjord i Norge, til tross for at det er tverrpolitisk ønske om å øke selvforsyningsgraden. Den brukes til andre formål fra bl.a boligbygging grunnet befolkningsvekst til sportsanlegg, golfbaner,fritidsboliger og grønne områder.
Under FNs klimatoppmøte i 2009 ble det enighet om å begrense CO2 utslipp og satse på mer miljøvennlig transport. Norske myndigheter bestemte seg for at det skal bygges ut mer jernbane, samtidig som det norske Storting har bestemt at bevaring av matjord er en nasjonal interesse. Hvorfor styrkes ikke matproduksjonen når tap av dyrkbar jord er en lik stor trussel som klimaendringer, og kortreist mat sparer klima i langt større grad enn import av mat?
Norge kan ikke fortsette å importere store mengder mat i en verden som kan gå mot matmangel og flere sultkatastrofer. Beregninger viser at det må produseres 60 prosent mer mat innen år 2050 for å brødfø en økende verdensbefolkning.
Presset på dyrket mark forventes å øke. Oslo som er en av europas raskest voksende byer, vil ifølge prognosene passere 800.000 innbyggere i 2027. Den sterke befolkningsveksten vil føre til at byen vokser ut og sette ytterligere jordbruksarealer under press. I Norge er bare 3 prosent av landarealet dyrket mark.
Norge har historisk sett vært et land med knapphet i kornforsyning. Debatt om kornlager og egenproduksjon går som en tråd gjennom norsk historie. Til tross for at etterspørselen etter korn har steget globalt over flere år, fjernet norske myndigheter beredskapslagre for korn og bygget de om til studentboliger i 2003. Landets siste kornsilo ble solgt i 2014 etter ønske fra regjeringen da Sylvi Listhaug var landbruksminister.
Kriser kommer uforvarende på samfunnet. Historien viser at er det krig og krise er omstillingsevnen i industrien stor, mens mat er mye mer krevende å erstatte. Matsituasjonen ble svært vanskelig under første verdenskrigs blokade og verdenskrig, og som følge av det ble Statens kornforretning opprettet i 1928 med monopol på kornomsetning i Norge. Derfor var Norge bedre stilt under andre verdenskrig til tross for at vi også da var avhengig av import.
Vi har nå historisk lav selvberging, og stor befolkningsvekst som hovedsaklig er innvandringsdrevet. Få land i den industrialiserte verden er så utsatt som Norge for manglende forsyning, enten det er en fysisk blokade eller mest sannsynlig manglende leveringsevne i markedet. Nå som det er tørke over store deler av Europa, er det ufattelig at Norge som en av de største givergruppene til terrororganisasjonen HAMAS, lar de brenne ned avlinger i Israel. Et land vi er avhengige av da de er matvareeksportør i verdensmarkedet.
Nordmenn er det folkeslaget med høyest andel tungmetaller og giftstoffer i maten. Det skyldes at importmat har tatt over for kortreist mat. Mat som sendes over lange avstander har mye mer kjemikalier enn kortreist mat produsert i Norge. Vi har lavest forbruk av antibiotika i kjøttproduksjonen, og best dyrevelferd i Europa. God ernæring har betydning for folkehelsen og på lang sikt vil det frigjøre ressurser i helsevesenet. Spiser du bedre, lever du bedre og lengre.
Vi ønsker å bruke bistandsmidler til å gjenoppbygge kornlagre og øke selvforsyningsgraden, og innføre innvandringsstopp slik at befolkningen har tilstrekkelig mat ved en tilsvarende krise.
https://www.nrk.no/hordaland/nordmenn-er-giftigst-i-verden-1.11572112