Flere kraftselskaper over hele landet har redusert eller stanset produksjonen av strøm i flere kraftverk grunnet lite nedbør, mindre snøsmelting kombinert med langvarig tørke. Ved målestasjoner i Oppland, Hedmark og Trøndelag har det kommet under en fjerdedel av av det som er normalt av nedbør i juni og grunnvannstanden er lav over store deler av landet, ifølge Norges-vassdrags- og energidirektorat.
På denne tiden av året pleier Norge å eksportere strøm, men nå importerer vi mer strøm enn vi eksporterer. Årsaken er at Norge endret kraftpolitikken på 1980 tallet. Frem til da utnyttet vi magasinkapasiteten maksimalt, og hadde nok kraft på lager. Magasinkapasitet og produksjonskapasitet ble bygget ut med bruk av flere magasiner. Da det nordiske kraftsamarbeidet ble etablert begynte en salg av kraftoverskudd når magasinene nådde over 90% fylling. Når fyllingen var under 90% stoppet salget av overskuddskraft, slik at vi aldri hadde mangel på kraft.
Da det nordiske kraftsamarbeidet tok av på 1980 tallet begynte salget av kraft til utlandet når magasinene var 60-70% fulle. Vi opplevde kraftmangel i januar og februar når det var liten nedbør om høsten eller fravær av en tidlig kald vinter, og strømmen ble dyrere.
Når el kraft sendes over lange avstander tapes energi. Vi varmer opp Nordsjøen istedenfor hjemmet. Det grønne skiftet har ikke bedret situasjonen. Snarere tvert imot. Vindmøller produserer lite strøm når det er lite vind, og solcellepaneler er avhengig av sol. Med Stortingets ja til ACER må alle innbyggere i EU/EØS fordele tapene. Det betyr enda høyere strømpriser. Med innføring av smartmålere vil strømmen bli veldig høy på den tiden av døgnet forbruket er høyest.
Det er mildt sagt dårlig politisk håndverk å oppfordre befolkningen til å kjøpe El biler, forby dieselbiler og skifte ut bensindrevne biler og busser. Når de samtidig vil fjerne oljefyrer, begrense vedfyring i Oslo om vinteren, og bygger boliger uten vedovn, vil det faktisk resultere i en krise i tider med lavt nedbør og strømregningen bli svært høy.
ACER er et tysk-fransk prosjekt som går ut på å skaffe billigst mulig kraft til deres egen tungindustri. Det går på bekostning av norske bedrifter, norske husholdninger og svekker norsk konkurransekraft. De fremste forkjemperne for dette er de rødgrønne, som er mer opptatt av alle andre enn egen befolkning. Kampen om den norske vannkraften er ikke ny. Den startet i mellomkrigsårene og fortsatte under okkupasjonstiden.
Vi ønsker et skifte fra grønn idealisme til grønn realisme. Vi er imot ACER og EØS avtalen fordi vi vil beholde vårt arvesølv våre forfedre utviklet, istedenfor å gi den bort til destruktive utenlandske krefter. Vi ønsker diesel- og bensindrevne biler da vi er en oljeproduserende nasjon, og fordi el biler suger kraft og faktisk er fremtidens store miljøkatastrofe.