I morgen stenger Nasjongalleriet. Da det ble bygget for 138 år siden var Norge blant de fattigste landene i Europa, hvor hovedstaden manglet det meste. Stortingets vedtak på å bruke 1000 spesidaler på kunstinnkjøp i 1837, var hensikten at kunsten skulle bidra til dannelse av folket, og være selve symbolet på at vår nasjonalstat ble bygget.
Nasjonalgalleriet har overlevd tre ran og to politiske kupp, utallige arkitektkonkurranser og har en uvurderlig samling kunst pga smarte innkjøp og stor giverglede. Bygget er solid, og mest skikket til å ivareta vår nasjonalhistorie. Dette bygget er ikke det første som blir skiftet ut til fordel for nye bygg. Deichmanske bibliotek som er Oslo og Norges største folkebibliotek, og et av de eldste bibliotekene i landet, har kommunen lagt ut for salg.
Det er en generell trend i Norge at gamle bygg skiftes ut med nye. Vi er imot at staten kvitter seg med nasjonalhistorisk bygninger og våre kulturminner. Hva slags signaler sender en egentlig ut når en lar vikingskip forfalle, selger arvesølvet og ikke ivaretar europeisk kultur? Nedbygging av tradisjoner, historie og levende kultur skaper rotløshet. Hvis en viser i ord og handling at fortiden ikke betyr noe, er det heller ingen fremtid å slåss for.
Norge er mer opptatt av overføre penger til Regnskogfondet enn å bevare egen kultur og historie. Det norske Storting vil at det norske folk skal leve i nuet, uten kunnskap om fortid og en svært usikker fremtid. Vi vil reversere denne politikken, og ønsker fokus på norsk historie og arkeologi. Det skal være en del av den norske kulturelle historie, som skal formidles i skolen til generasjon etter generasjon. Kulturminner skal bevares, og staten skal dekke regningen.