Når provokativ kunst blir politisk våpen

Etter politiet tok ut siktelse mot teaterdirektøren og tre kunstnere for teateroppsetningen «Ways of Seeing», har det kommet frem at tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er skuespiller i teaterstykket. «Statsministeren mangler dømmekraft», hevdet han i intervju med Nrk. Han mente Solberg som kritiserte Black Box teateret, skulle lagt seg flat og si unnskyld. Selv er han delaktig i å ha krenket privatlivets fred.

I september 2017 var Ketil Lund paneldeltaker på Litteraturhuset hvor han uttalte: «Ikke stol på staten!» Han mente Norge beveget seg mot en politistat. Debatten som ble ledet av Datatilsynet og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter handlet om det digitale grenseforsvaret. Paneldeltakerne mente ulovlig innsamling av data er brudd på menneskerettighetene.

Ketil Lund tar da ordet og advarer mot å stole på staten. Han sier til forsamlingen at vi nærmer oss det totalitære samfunn og mener innsamling av data kun handler om å ha mest mulig kunnskap om egne borgere. Et år senere er han skuespiller i et anarkistisk teaterstykke som bruker ulovlig overvåking ved å filme inn i stuen til politiske motstandere, og lage teaterstykke.

Han som ledet Lundkommisjonen som gransket ulovlig overvåking av politiske motstandere i Norge på midten av 90-tallet, er selv skuespiller i et teaterstykke som handler om ulovlig overvåking av politiske motstandere. Kjetil Lund påpekte i rapporten dengang at de ulovlige observasjonene ble gjennomført av overvåkingspolitiet etter instruks fra regjeringen.

I Lund kommmisjonens rapport kritiseres de hemmelige tjenestene for å ha nære bånd til Ap. Registreringen var instruksstridig, det var uklare myndighetsforhold og registreringen var knyttet til det han omtaler som «gamle forestillinger».

Vi beveger oss mot et totalitært anarkistisk samfunn når en tidligere høyesterettsdommer som ledet en kommisjon mot ulovlig overvåking, selv blir en ulovlig overvåker ved å bruke kunst som våpen. Ketil Lund skal som jurist være kjent med menneskerettslovens (EMK) grenser for ytringer og dens vern av privatlivets fred.

Artikkel 8 i EMK bestemmer at alle norske borgere har en grunnleggende rett til respekt for sitt familieliv og sin fysiske og psykiske integritet. Bestemmelsen pålegger også myndighetene en positiv plikt til å sikre individet den nødvendige respekt for sitt privatliv i betydningen sin fysiske og psykiske integritet.

Kunst er ikke fritatt straffefrihet da ytringsfriheten også har sine grenser. Når den kommer i konflikt med andre artikler, må disse hensyn veies opp mot hverandre. Er det nødvendig i et demokratisk samfunn å filme ulovlig inn i soverommet og stuen til politiske motstandere, for så å lage teater og si at disse som bor her er rasister? Svaret er nei.

Spørsmålet dreier seg om hvilket debattklima og samfunn vi ønsker. Ønsker vi oss et samfunn hvor samfunnskritikere og politiske motstandere kan være fritt vilt, og må bruke blendingsgardiner fordi kunstnere er fritatt straff? Nye Borgerlige ønsker et demokratisk samfunn hvor en tolererer politisk uenighet og et offentlig ordskifte uten å bli påtvunget et bestemt politisk syn.